DiaHelse er et folkehelse- og samhandlingsprosjekt som retter seg mot kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes eller nedsatt glukosetoleranse i Drammen kommune.

Likeverdig helsetilbud uavhengig av blant annet etnisk bakgrunn er en grunnpilar for helseforetakene.  Til tross for at mange har bodd lenge i Norge er det en del som på grunn av språk eller andre årsaker ikke har tilgang til samme helsetjenester som etnisk norske nordmenn.

Hvorfor har vi valgt å satse på diabetes?
Et av hovedbudskapene i stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen, er å satse på forebygging framfor reparasjon ⁽¹⁾. Videre presiserer Helse Sør-Øst i ”Strategidokument 2009-2020” at forebygging og samhandling med kommunehelsetjenesten er en av de viktigste strategiene som kan redusere pasienttilstrømming til spesialisthelsetjenesten i fremtiden og dermed bidra til at de høyest prioriterte pasientgruppene gis god behandling. En av de viktige strategiene er, gjennom samarbeid om lærings- og mestringstilbud, å sikre gjensidig kompetanseoverføring.

Diabetes er en sykdom som både kan forebygges og hvor det også er viktig å forebygge senkomplikasjoner som følge av etablert diabetes.375 000 nordmenn har diabetes, 285 millioner på verdensbasis. Diabetes er en av verdens store helseutfordringer, og det erkjennes i FN så vel som i Verdens helseorganisasjon.

Type 2 diabetes utgjør 80-90 % av all diabetes. Den samlede prevalensen i de nordiske landene er 4-5 % av befolkningen over 20 år. Den reelle prevalensen er ofte ukjent ettersom diabetes kan utvikle seg relativt langsomt og først blir oppdaget for eksempel ved en helsekontroll⁽²⁾.

Diabetiske senkomplikasjoner som blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag, øyeskader med blindhet, nyreskade, munnhelseproblemer, impotens og nerveskader fører til lidelser for den enkelte og har store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Det utføres 1000 fotamputasjoner årlig i Norge på grunn av sykdommen diabetes og 100 mennesker må i dialyse av samme årsak. Å behandle en pasient med nyresvikt koster mellom 4- 500 000 kroner pr. år. ⁽³⁾

70 % av alle diabeteskostnader i Norge i dag går til å behandle komplikasjoner og bare
30 % til forebygging. Når vi vet at prevalensen av diabetes er økende vil det være samfunnsøkonomisk gunstig å satse mer på forebyggende tiltak rettet mot utvikling av diabetes og mot utvikling av senkomplikasjoner der hvor diabetes allerede er etablert⁽⁴⁾.

Type 2 diabetes utvikles hos genetisk disponerte individer via en fase med nedsatt glukosetoleranse. Risikofaktorer for å utvikle diabetes er blant annet overvekt, inaktivitet, og røyking. Det er også dokumentert at et fettrikt og fiberfattig kosthold samt psykososialt stress, uavhengig av kroppsvekt fører til økt risiko for å utvikle type 2-diabetes⁽⁵⁾

Undersøkelser viser at diabetes er betydelig hyppigere blant personer med avstamning fra Sør-Asia enn i resten av befolkningen.

Kvinner har oftere diabetes enn menn. Forekomsten av diabetes hos kvinner med innvandrerbakgrunn er langt høyere enn hos etnisk norske kvinner. Forskjellene er fortsatt betydelige selv etter korrigering for fysisk aktivitet, utdannelse, høyde og fertilitet. Vanlige forklaringer på denne overhyppigheten er at genetisk disposisjon er av betydning i tillegg til livsstilsfaktorer som kosthold.⁽⁶⁾

I flere randomiserte, prospektive studier og epidemiologiske observasjonsstudier er det dokumentert god primærforebyggende effekt av livsstilsintervensjon for personer med nedsatt glukosetoleranse^(7-8).

Inaktivitet fremholdes som en av årsakene til at prevalensen av diabetes er økende i Norge. Selv om det finnes holdepunkter for at flere i Norge driver med fysisk trening nå, er hverdagsaktiviteten mindre. Et forsiktig estimat er at 50 % av den voksne befolkningen i Norge ikke når anbefalingene om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig. Blant de fleste innvandrergrupper er inaktiviteten betydelig høyere; over 50 %.⁽⁹⁾

Innvandrere fra Sør-Asia kommer fra en annen matkultur hvor basismatvarer som ris, chapati, couscous, pasta eller pommes frites ofte utgjør mellom 60-70 % av måltidene deres. De har tradisjon for varm mat, noe som ikke alltid passer inn i det norske samfunnslivet. Av den grunn blir det ofte sjeldne og store måltider med stor andel av fiberfattige raske karbohydrater, noe som er ugunstig ved diabetes type 2 og nedsatt glukosetoleranse. I tillegg har mange vansker med å orientere seg blant tradisjonelle norske matvaremerker⁽¹⁰⁾. Disse forholdene er med på å forsterke bildet med økt risiko for utvikling av diabetes i innvandrerbefolkingen med etnisk bakgrunn fra Sør-Asia.

Andelen av Drammens befolkning med innvandrerbakgrunn øker. Ved inngangen til 2007 var det registrert 10 755 personer med innvandringsbakgrunn i byen. Dette utgjorde 18,3 prosent av det samlede folketallet. Andelen med vestlig bakgrunn holdt seg stabil, mens gruppen med bakgrunn fra ikke-vestlige land viste sterk vekst⁽¹¹⁾.

Drammen er den eneste av de ti største norske kommunene som har hatt en betydelig negativ utvikling i levekårsindeksen fra 2000 til 2007. Det er store forskjeller i levekår mellom bydelene, hvor særlig Fjell bydel kommer dårlig ut. Levekårene påvirker helsen og ressursene i befolkningen. Det legges opp til å etablere et folkehelseprogram i bydelen Fjell, der hensikten er å snu utviklingen i levekårsindeksen i positiv retning⁽¹²⁾.

Dette prosjektet vil rette seg mot å forebygge diabetes og komplikasjoner som følge av diabetes hos kvinner med innvandrebakgrunn i Drammen. Vi ønsker i første omgang å rette oppmerksomhet mot kvinner fordi kvinner ofte har hovedansvar for matlaging og for pass og stell av barn. Ved å hjelpe kvinnene til bedre egenomsorg, vil vi nå hele familien og derigjennom kunne bidra til å forbygge utvikling av diabetes type 2 også hos barn i innvandrerfamilier

^{Noter viser til noter i den fullstendige prosjektplanen. Ta kontakt om du ønsker en kopi på lms@vestreviken.no}